Jarres Oxygene fyller 50 – fortsatt et album fra fremtiden

Da Jean-Michel Jarre ga ut Oxygene i desember 1976, var det få som kunne forutse hvilken betydning albumet skulle få for elektronisk musikk, og hvor lenge plata skulle henge med. Femti år og 18 millioner solgte eksemplarer senere står Oxygene fortsatt som et av sjangerens mest populære verk, og høsten 2026 markerer Jarre jubileet med nye utgaver, en konsert i Amsterdam og en bok.

Skrevet av Glenn Folkvord; den norske JArre fanclubben Oxygene var Jean-Michel Jarres tredje album og ble hans gjennombrudd både i Frankrike og internasjonalt. Han brukte utelukkende synthesizere, orgler og trommemaskiner og serverte svevende flater, pulserende rytmer og melodiske riff hentet fra et musikalsk univers som var like fremmedartet som det var tilgjengelig. Musikken var nærmest flytende, nesten gjennomsiktig og vesentlig mer abstrakt enn datidens disco, som plata konkurrerte mot. I tillegg ble albumet beskrevet som organisk, impresjonistisk og poetisk, i motsetning til robotrytmene til Kraftwerk og de matematiske mønstrene som Tangerine Dream spesialiserte seg på. I løpet av 1977 ble Oxygene en suksess uten sidestykke. Albumet nådde langt utover det vanlige publikummet for elektronisk musikk og er fortsatt Frankrikes mest solgte musikkalbum gjennom tidene, uansett kategori. I årene som fulgte dukket Jarre hyppig opp i dagspressen, magasiner, TV og radio og tok elektronisk musikk inn i den brede populærkulturen, opp på toppen av hitlistene og ut i alle platebutikker. Bare i Norge solgte plata 30 000 eksemplarer, et helt greit tall sammenlignet med kommersiell pop og rock på 70-tallet, men fullstendig uhørt for fransk instrumentalmusikk med rare lyder. Oxygene har aldri vært et glemt album. Foruten utallige nytrykk, spesialutgaver, samlebokser og sågar en nyinnspilling, kom det en oppfølger i 1997. I 2008 turnerte Jarre med albumet i hele Europa, og i 2016 ble prosjektet utvidet til en trilogi. Høsten 2026 markerer Jarre at plata fyller femti, blant annet ved å utgi en nymastret utgave basert på de opprinnelige stereotapene fra 1976, hentet fra Jarres eget arkiv. Jobben er utført med spesialteknikker av Miles Showell ved Abbey Road Studios i London. Der har Jarre også, sammen med surroundspesialistene David Kosten og Steven Wilson, laget den første flerkanalsutgaven av den originale Oxygene, i både 5.1 og Dolby Atmos. CD, LP og Bluray med resultatet av dette slippes i november og desember. Et annet ledd i markeringen er den store elektronikafestivalen Amsterdam Dance Event (ADE), hvor Jarre ikke bare er hedersgjest, men også fremfører konserten Oxygene & Beyond 21. oktober. Konserten åpner årets festival, som også har jubileum, om enn bare 30 år. Amsterdam knytter dermed sammen et ikonisk synthesizeralbum med en av verdens viktigste møteplasser for elektronisk musikk. Jubileumsåret omfatter også en annen utgivelse som er nært knyttet til Jarres livslange interesse for elektronisk lyd. I slutten av oktober lanseres boken Machines: A History of Electronic Music, en praktbok som tar utgangspunkt i Jarres omfattende private samling av synthesizere og studioinstrumenter, og som utforsker utviklingen av elektronisk musikk og teknologien bak den. Boka gir dermed et historisk perspektiv på instrumentene og lydverdenen som var avgjørende for Oxygene og forsvådt de etterfølgende platene. Blant bidragsyterne til boken er Armin van Buuren, Nick Rhodes, Vince Clarke og Hans Zimmer. Oxygene ble i sin tid misforstått, latterliggjort og hånet av enkelte kritikere, men regnes i dag som et toneangivende og banebrytende album, og som en gullstandard mye annet sammenliknes med. Mye av æren for det ligger i hvor tidløst albumet høres ut, selv 50 år etter utgivelsen. Mange fans hevder at albumet fortsatt høres ut som om det kommer fra fremtiden. Det er lett å tenke at et album laget med teknologi fra 70-tallet nødvendigvis må låte gammeldags, men Oxygene er et godt eksempel (og ett av relativt få) på at fysisk alder og musikalsk alder ikke er det samme.

En del av forklaringen ligger i lydbildet. Jarre bygde ikke musikken rundt datidens trender (hør bare på platene til Cerrone og Space fra samme tid, og du vil forveksle dem med Village People). Han skapte et selvstendig univers av klanger, harmonier, bevegelser, repetisjoner og melodier som smeltet sammen litt på samme måte som når tørre og våte ingredienser blir magisk mat på kjøkkenet. Jarre har ofte sammenlignet sin elektroniske musikk med nettopp krydder, dufter og matlaging. I stedet for å gi energi til dansefoten valgte Jarre å fore lytternes fantasi. Det hjalp også at Jarre hadde bygget sitt eget studio i leiligheten i Paris, der han kunne ta god tid på seg og jobbe uten taksameter. Et profesjonelt studio på den tiden kunne koste 50.000 kr per dag i leie (omregnet til 2026-penger), men Jarre kunne bruke fire måneder på innspillingen uten nevneverdig tidspress. Femti år etter utgivelsen er ikke Oxygene futuristisk fordi Jarre forutså hver eneste teknologiske utvikling. Musikken er futuristisk - men også ansett som klassisk innen sjangeren - fordi Jarre skapte et musikalsk uttrykk som ikke var bundet til sin egen samtid. Lydene ble laget for lenge siden, men kunne like gjerne komme fra en fremtid vi ennå ikke kjenner. Dét er kanskje den største prestasjonen til Oxygene: Albumet har overlevd både instrumentene det ble laget med, trendene det ble utgitt under og de teknologiske revolusjonene som har fulgt etter. Glenn Folkvord startet Jarres norske fanklubb i 1993 og driver den fortsatt. Bli medlem gratis på www.jarre.no