Erik Wøllo - En elektronika veteran

Mange av dere har kanskje hørt om Erik Wøllo. Han bor på Hvaler utenfor Fredrikstad, og er en veteran innenfor norsk elektronisk musikk. Han har en omfattende og stor katalog med musikk. Intet mindre enn over 50 album, og i september kommer han med enda en utgivelse. Electric Reveries hadde en meget hyggelig prat med den kreative norske artisten.

Jeg begynte å spille gitar som 11- åring. I starten var jeg inspirert av band som Pink Floyd, Yes, Focus og Emerson, Lake & Palmer.

På den tiden var mulighetene for variasjoner i hva en elektrisk gitar kunne være, ganske begrenset. Den progressive rocken på 1970-tallet benyttet ofte synthesizere i lydbildene sine. Dette inspirerte meg veldig. Hør hva feks Richard Wright tilførte lydbildene til Pink Floyd sine album fra denne tiden.

På gymnaset, det var vel ca 1977, fikk jeg i oppdrag å lage musikk til en danseforestilling. En av musikerene i Oslo som bidrog på prosjektet, hadde lånt en Polymoog! Dette var helt magisk for meg da, hvilken fantastisk lydverden man kunne skape med dette instrumentet. På den tiden var mitt gitarsound ganske begrenset, og jeg lengtet etter å kunne få noen av de samme mulighetene som gitarist. Spille lange toner og utvide rommet i musikken ved hjelp av diverse effekter. Dette har jo forandret seg dramatisk siden da. Du har en lang karriere, og etter det jeg kjenner til har du gitt ut over 50 album, og samarbeidet med mange musikere: Jeg har vært musiker på heltid siden 1981, og samarbeidet med andre musikere har gitt meg mye. Jeg har alltid likt å jobbe alene og lage lydbilder i mitt studio, akkurat som en maler jobber i sitt atelier. Men det er alltid veldig bra å bryte med dette, og av og til skape noe sammen med andre. Man lærer mye av det, og blir utfordret til å komme ut av sin egen komfortsone. Ofte oppstår det helt nye og spennende musikalske uttrykk, som i en slags symbiose. Kan du nevne noen av de du har samarbeidet med? Blant de jeg har jobbet med kan jeg nevne Steve Roach, Ian Boddy, Byron Metcalf og Bernhard Wostheinrich. Inspirerende å samarbeide med folk som har et ulikt musikalsk uttrykk enn det jeg selv har. Jeg har turnert og reist mye, og truffet mange viktige kollegaer i denne genren. Det har vært veldig viktig for meg og min karriere. Samarbeidet med Ian Boddy om albumet Revolve gjorde at jeg fikk en Schallwelle Award i Tyskland. Dette er en internasjonal pris for elektronisk musikk.

Har du jobbet med andre ting i tillegg? - PÅ 90-tallet jobbet jeg mye med å blande musikken min sammen med andre kunstarter som film, teater og ballett. Her vil jeg spesielt trekke fram samarbeidet med videokunstneren Sven Påhlsson. Hans arbeider er vist i viktige gallerier over hele verden, bl.a. på Venezia biennalen i 1999.De siste 20 årene har jeg konsentrert meg om mine egne albumutgivelser. Men jeg tror disse samarbeidsprosjektene har vært med på å utvikle den musikken jeg lager i dag. Min musikk blir ofte kategorisert som visuell musikk, og at musikken tar deg til et virtuelt sted. Jeg har jo alltid interessert meg for andre kunstarter enn bare musikk. Jeg er også billedkunstner, og har selv jobbet mye med foto og video. De siste årene har jeg konsentrert meg mest om grafikk. Musikk er et abstrakt språk som eksisterer i tid. Å arbeide med konkrete fysiske bilder er et fint motstykke til musikk som kun eksisterer i den tiden det tar å høre den. Hva tenker du om utviklingen etter at strømme tjenestene har begynt å dominere markedet? Tidligere var det sånn at man kunne tjene ganske godt på fysiske CD utgivelser, men den inntektsmuligheten har jo gått kraftig ned. Et nettsted hvor jeg hatt bra salg nå er på Bandcamp. Ellers blir musikken min brukt hele tiden i diverse sammenhenger, dokumentarfilmer m.m.Har også 5 album utgitt av DeWolfe i London, som utgir library music laget for bruk i film og TV. Et annet tema er jo AI og hvordan det påvirker kunst og marked, men det kan vi kanskje snakke om en annen gang…. Kan du fortelle litt om Wintergarden Studio? Jeg startet mitt eget selskap Monumental Records, og bygde opp et eget studio da jeg bodde i Fredrikstad. Her produserte jeg også litt for andre artister, men fra 2011 har studioet blitt veldig spesialisert og kun vært brukt til egne produksjoner. I dag bor jeg på Hvaler, og komponerer og spiller inn musikk og gir ut nye verk. Wintergarden Studio er et navn jeg har brukt helt siden tiden i Oslo fra tidlig 80-tall. Helt siden albumet Silver Beach fra 1986. Ellers blir mesteparten av musikken min til på hytta i hjembygda mi, Hemsedal.

Du har hatt en lang karriere, men hva skjer fremover?

Nå i september slipper jeg et nytt album som får tittelen Earthshine. Det spesielle med dette albumet er at alt er spilt inn på en 8-spors analog bandspiller. Jeg har brukt alt det gamle utstyret mitt, bl.a. min Roland MC 500 Sequencer. Alt spilt inn på samme måte som jeg gjorde på 80- tallet. Jeg opplevde at jeg tok helt andre musikalske valg ved å arbeide på denne måten. Som å skrive en roman med en gammel skrivemaskin. Min ide var å skape et lydbilde som kan minne om noe av det som ble skapt på tidlig 70-tall. F.eks. de første Tangerine Dream albumene. De ble jo også spilt inn på 8 spor! Electric Reveries kommer til å følge opp denne utgivelsen og lover å komme tilbake med en anmeldelse av albumet i løpet av kort tid.

https://open.spotify.com/playlist/65Q72kKf3rQEGOEWShHn16?nd=1&dlsi=128b73506b334d45