Eigil Berg: Om barndom, bøker og livets stemninger

Marlyn Åstrøm
3. feb.
5 min lesing

Oppdatert: 20. feb.

Da jeg satt og jobbet med tekst- og foto-videoen til Solnedgang for Løkka, ble jeg sittende lenge med gamle fotografier av Eigil Berg. Det var noe i bildene – blikk, gater, øyeblikk – som ga en følelse av trygghet, lek og tilhørighet. Jeg kjente på en nysgjerrighet: Hvem var han som barn, og hvordan var det egentlig å vokse opp på Keyserløkka? Det ble starten på denne samtalen, om barndom og minner, om litteratur og musikk, og om stemninger som blir med oss videre i livet.

Marlyn Åstrøm

https://www.youtube.com/watch?v=963HBqcdEkA

Tekst og fotovideo til låten "Solnedgang for Løkka"

Barndommen og Keyserløkka

Når du tenker tilbake på oppveksten på Keyserløkka i Oslo, hvilket bilde dukker opp først?

– Jeg kikker på bildene som nå er brukt i tekstvideoen til «Solnedgang for Løkka» og får påminnelser om bilder av kameratskap, lek, spennende opplevelser på sykkel og en fin oppvekst.

Hvordan vil du selv beskrive barndommen din der?

– Jeg tenker stadig tilbake på hvor heldig jeg har vært som har fått leve i min tid. Og i mitt lille land. Joda, jeg og mange andre i min generasjon her hjemme har nok trukket vinnerloddet.

Eigil Berg sitter mellom sine foreldre og har en god venn (til venstre) på besøk, som også får plass i armkroken

Hva betydde foreldrene dine for tryggheten og hverdagen din som barn?

– Gode foreldre, god trygghet. Jeg var vel det som kaltes «nøkkelbarn» – inngangsnøkkel til heimen i snor rundt halsen. Begge foreldrene mine jobbet, så det var jo ikke alltid noen hjemme da jeg kom fra skolen.

Og selv om denne tryggheten var på plass, tok vi oss noen friheter. Som da jeg sammen med bestekameraten min rømte fra barnehagen. Vi hadde sett bilder av elektriske tog i butikkvinduet hos Steen & Strøm i Oslo sentrum og falt for fristelsen. Kanskje kunne vi også teste den nye rulletrappa vi hadde hørt så mye om?

Vi fikk sett begge deler, men rømningen resulterte i utvisning fra barnehagen en periode – helt til de savnet meg som forsanger til Lucia-feiringen. Da ble jeg tatt inn i varmen igjen. Kanskje en første opplevelse av at musikken kunne ha sine fordeler.

Eigil Berg og barndomsvenner i barnehagen

Hvilken plass hadde musikk, lek og fantasi i oppveksten din?

– Jeg ser det vel nå at musikken hadde stor plass, kanskje mye større enn hos mange av dem jeg vokste opp med. En interesse jeg videreutviklet tidlig, og som tok mer og mer plass i livet mitt.

Ikke bare kicket for rock’n’roll, men også tidlig pianoundervisning som ga innsyn i de store mesterne, og ungdomsårene i kirkeguttekoret Olavsguttene.

En god barndom – et godt liv

Hva tenker du i dag er viktigst for at et barn skal få en god barndom? Og på hvilke måter preger barndommen oss videre i livet?

– Trygge omgivelser i heimen og i den daglige omgangskretsen. En god start er viktig for utviklingen senere i livet.

Hva legger du selv i begrepet «et godt liv» nå, med erfaringene du har i dag?

– Jeg har nok vært heldig med oppveksten, og med at jeg har fått oppleve livet i denne «min tid». Mine foreldre opplevde begge to verdenskriger, og her sitter jeg etter et langt liv i fred og fordragelighet.

Jeg vokste opp i et Norge før vi fant oljen, og kan ikke huske oppfordringer til sparebluss slik vi merker i dag. Men mer nøysomme – det var vi nok.

Eigil Berg og en kamerat på vei til skolen

Litteratur, fantasi og tidlige inntrykk

Når oppdaget du gleden ved litteratur og bøker?

– Det var stas bare å få lov til å lese bok, som de voksne. Hardy-guttene var nok tidligst ute. Ikke så mye å bruke voksenlivet på, men litterært var Carl Barks – mannen bak 50-tallets Donald Duck-blader – kanskje viktigere enn vi tenkte over den gang. Den «litteraturen» kan vi lese igjen i dag og forstå adskillig mer av.

Husker du hvilke bøker eller forfattere som gjorde størst inntrykk på deg som barn og ungdom?

– Her hadde lærerne på skolen stor innvirkning. En engelsklærer på videregående introduserte oss for Shakespeare, og en norsklærer sa vi ikke måtte avfeie Bjørneboe og Mykle som simple pornografer.

Selvsagt gjorde Orwells 1984 og Huxleys Brave New World sterkt inntrykk. Også The Doors of Perception var gjenstand for mange samtaler. Utenfor skolepensum leste vi Lin Yutangs Smilende livskunst og Arthur Janovs Primalskriket. Innen krim kicka jeg voldsomt på Sjöwall & Wahlöö, og fulgte også Fredrik Stabel, Saabye og Askildsen.

Og når du spør om tidlige inntrykk: Hans Børlis «Junikveld» var kanskje det aller første diktet jeg forsøkte å tonesette.

Hva var det ved litteraturen som fanget deg mest – språket, historiene eller stemningene?

– Jeg leste av og til bøker parallelt på engelsk og norsk, i tilfelle oversettelsen ikke holdt mål. Stemning har mye å si – i litteraturen som i musikken. Flere kan høre Tom Waits’ «Take It With Me» i mange versjoner, men likevel kjenne at det er hans som gir gåsehud.

Fra bokhylla til musikken

Albumet Bokhyllest tar utgangspunkt i litteratur og forfatterskap. Hvordan oppsto ideen?

– Det startet med møtet med Ingvar Hovland. Jeg ville gratulere ham med teksten til «Månemannen», og han ga meg en bunke tekster. Noen av dem – blant annet «Sneen på Kilimanjaro» og «Elven med det store hjertet» – satt langt inne musikalsk, men fant til slutt veien inn i albumet Låtskriver i 2011.

Siden kom flere tekster, inspirert av både Hemingway, Mykle, Hamsun, Kielland, Rimbaud og Prøysen. Da jeg leste André Bjerkes dikt «Regnbuen» første gang, hørte jeg nesten musikken med én gang. Etter hvert hadde vi nok til et helt album – Bokhyllest, utgitt i 2025, med undertittelen Prosa og sang i (skjønn)litterær forening.

Hva er det ved gode tekster som treffer deg sterkest?

– Ekteskapet mellom tekst og musikk kan forsterke begge deler. Når Miles Davis spiller «Summertime» instrumentalt, hører mange teksten likevel. Det samme gjelder West Side Story og Tolvskillingsoperaen – tidløse verk der ord og musikk er uløselig knyttet sammen.

Konsert, samarbeid og nåtid

Du holdt konsert på Josefine med Bokhyllest som utgangspunkt, sammen med Ingvar Hovland. Hva ble det servert?

– Det ble en innholdsrik kveld. Vi profilerte Bokhyllest, men var også innom alle soloalbumene, egne favoritter, urframføringer, litt rock’n’roll – og innslag mange kjenner fra New Jordal Swingers.

Hvordan var det å stå på scenen med et prosjekt så tett knyttet til ord og stemninger?

– Josefine visescene er en intim scene med et lyttende publikum. Det er noe helt annet enn festivaler. Her kommer vi nært innpå – og det er ofte nettopp der de fineste konsertene oppstår.

Den neste konserten blir på Herr Nilsen i Oslo mandag 25. mai. Da stiller jeg med fullt band og med gjesteartister, og her skal vi selvsagt presentere det nye albumet "Stemninger", men også hente inn favoritter fra tidligere album, kanskje en New Orleans-hyllest og andre "hyllester". Det kommer nok til å bli en minnerik konsert.