Spellemann-nominert i Blues – en samtale med Trond Granlund

De nominerte til årets Spellemann er offentliggjort, og Granlunds Blues er nominert i klassen Blues. Dette er tredje nominasjon på fem år – men første gang Trond Granlund er nominert i blueskategorien. Totalt er dette hans syvende Spellemann-nominasjon gjennom karrieren. Jeg tok turen til Lørenskog for å snakke med Trond om plata, om nominasjonen – og om reisen dit.

https://www.youtube.com/watch?v=kzwxWAkLB7M

Beskjeden kom i “koserommet”

Vi satt i det han selv kaller «koserommet». Der han leser e-post, jobber og tenker. Det var der meldingen dukket opp:

«Gratulerer, du er nominert til Spellemann.»

– Det var en utrolig deilig følelse, sier han.

Men det som gjorde sterkest inntrykk i samtalen, var ikke selve nominasjonen. Det var perspektivet.

– Nå handler det mer om kvalitet enn om tall. Å bli anerkjent for det kunstneriske arbeidet betyr mye.

Den tøffeste plata

Granlunds Blues er ikke en komfortsone-plate. Tvert imot.

– Dette er kanskje noe av det tøffeste jeg har gjort. Vi har tatt flere sjanser. Derfor smakte denne nominasjonen ekstra godt.

Albumet søker mot en mer stillferdig, tekstnær og akustisk bluestradisjon. Ikke festorientert klubb-blues – men en lyttende blues, der ordene og innlevelsen bærer uttrykket.

– Jeg har alltid vært glad i den bluesen som krever at du lytter. Jeg ville nærme meg den – men på min måte.

Når teksten får mørkere farger

Vi snakket om «Mandag morra blues». En sang om pendlerliv, slit og alvor – som han bevisst har gitt et mørkere og mer melankolsk uttrykk enn tidligere versjoner.

– Hvis det ikke er nerve i stemmen og gitaren alene, da gjør jeg det ikke. Det må være noe der.

For Trond starter alt med stemmen og gitaren. Hvis det ikke finnes noe ekte i det øyeblikket, blir det heller ingen ferdig innspilling.

Kunstnerisk trygghet

En rød tråd i samtalen var trygghet. En ny ro i eget uttrykk.

– Jeg kjenner meg tryggere i mitt eget uttrykk nå. Da handler det om kvalitet – om å gjøre det ordentlig. Og om å gjøre det på min måte.

Han snakket åpent om hvordan de siste årene har gitt ham en annen selvtillit i studio. En frihet til å ta valg selv. Til å stole på øret sitt.

Og kanskje oppsummerer han det hele best slik:

– Stol på deg selv. Det er du som skal være fornøyd.

Mer enn en nominasjon

Samtalen handlet også om veien dit. Om tidligere Spellemann-nominasjoner. Om å ha vunnet. Om perioder der ting ikke ble plukket opp slik han kanskje hadde håpet. Og om å fortsette likevel.

Det er kanskje det som gjør denne nominasjonen ekstra spesiell. Ikke bare at han er nominert – men hvor han står som kunstner når det skjer.

Intervjuet deles de neste ukene

Vi filmet hele samtalen på Lørenskog, og klipp fra intervjuet vil bli delt jevnlig de neste ukene her på nettsiden og i sosiale medier.

Det finnes mye mer i denne historien enn en nominasjon. Det handler om utvikling. Om mot. Om å tørre å gjøre det på sin måte.

Da jeg til slutt spurte hva han håper publikum sitter igjen med etter å ha hørt Granlunds Blues, svarte han enkelt:

– Jeg håper folk blir rørt.

Jeg vil gratulere Trond så mye med nominasjonen. Nå krysser vi fingrene!

- Marlyn

Albumet kan du høre på alle digitale platformer.

Trykk her for å finne link til platformen du bruker